
Leste nettopp
dette blogginnlegget fra Martin Bekkelund og her er mine tanker rundt det.
Om du ikke gidder lese posten så legger jeg inn et kort sammendrag:
Norsk "jantelov" hindrer innovasjon og gjør at vi ikke kan lære av de som er bedre enn oss.
Amerikansk pågangsmot og selvsikkerhet skaper innovasjon og et miljø der man tør stå fram med sine tanker om ting.
For å si det med en gang, jeg er ikke enig, hva er dette annet enn anglofili ispedd en liten dæsj av pessimisme?
Først av alt om janteloven, er den sterk i dagens Norge, nei, det tror jeg ikke, skepsis til nye ting og påstander, ja, det vil jeg si, men ikke janteloven. Og jeg mener det at skepsis er en dyd, jeg velger å si som Carl Sagan gjorde "Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis".
Så hva mener jeg med dette?
Jo det jeg mener er det at det kan være vanskligere å slå igjennom med en idé i Norge enn i for eksempel over i "junaiten" men at dette så absolutt ikke er en dårlig ting, ihvertfall hvis du som meg verdsetter kvalitet over kvantitet.
"i dagens informasjonsteknologiske samfunn er det strengt tatt
lite som skiller nordmenn fra andre nasjonaliteter." sier Martin, (med utheving og greier og greier). Og det er delvis sant, men er dette en ille ting. Hvorfor skal vi gå rundt å mene vi er bedre enn alle andre? Holder det ikke med å vite hvor vi har våre gode og dårlige sider, og heller utnytte det? Det å angripe et annet land for å skape patriotisme i sitt eget land og for å fremme innovasjon funker bedre enn u-hjelp og human hjelp, men er det dermed sagt at dette er bra?
Martin setter også amerikansk pågangsmot og selvsikkerhet på en pidestall og mener at det er en bra ting. Vel å stå og slå seg selv på brystet gjør vel ikke idéen din noe bedre? Gjør det? Det er vel å bra å ha tro på idéen sin, en annen ting er det å si at den er "Det beste siden skivet brød" Er det ikke da en minst like stor motivasjon det å bevise at den er verdt det du mener at den er?
"Så kommer alle
unnskyldningene og forklaringene. «
Amerikanerne er så falske, det ligger i tykke lag utenpå dem.» «
Amerikanerne er så selvgode at det er kvalmt.» «
Hvorfor skal vi bli som amerikanerne?»" sier Martin, og nok en gang er jeg uenig, denne gangen mener jeg at han ikke en gang er på et jorde han kjenner, grunnene til at vi ikke vil bli som amerikanerene er ikke dette. Det å bygge opp en stråmann av meg og slå ham ned gjør ikke at man vinner kampen. Hvis man ser litt på hvor godt fotfeste religion og pseudovitenskap har i USA så har vi en liten pekepinn på hvor godtroende mange av dem er, og når man i tillegg ser hvor overpatriotistiske de er, så ser vi en overlegenhet som fordrer nettopp det idéer om at et amerikanskoppfunnet hjul, det er saken. Som en kontrast kan en Nordmann gå og si, hmm så flott en Zambier (tilfeldig valgt nasjonalitet) har funnet opp et hjul, la oss bruke det, det fremmer kansje ikke innovasjon i eget land, men det kommer oss til gode når vi kan stå på skuldrene til kjemper, samarbeid slår alltid blind egoisme.
Martin avslutter med "Jeg sier ikke at vi skal bli som amerikanerne. Absolutt ikke. Derimot er det lov å
lære av de som er bedre enn oss. Og hva gjelder selvsikkerhet, troen på egne løsninger og støtte fra egne, er amerikanerne lysår foran nordmenn." Her forhelliger Martin USA og viser at det er ihvertfall en ting amerikanere har som han ikke har, nemlig patriotisme, eller innsikt i hva det er som gjør norge til det det er. Ser vi på den Norske og Amerikanske seksualundervisningen ser vi at de er milevis fra hverandre, mange steder i USA er det "Kun avhold" som gjelder, mens her lærer man faktisk av andre. Det er forskjell på lære av andre og det å opphøye dem på en pidestall, og troen på egne løsninger og selvsikkerhet kan være like mye en hemmer av hva vi får ut av livet i enden.
Norge og USA er to veldig forskjellige steder på dette punktet, jeg skal ikke komme med andre påstander, men før man får en diger kul på buksa over hvordan man klarer å se noe andre landsmenn ikke klarer, så mener jeg at det er bra å se på sine egne tanker i praksis, det kan være at det er noen gode ting ved sånn det er som faktisk overskygger din fantastiske idé, lenge leve fremgang, men jeg mener at man vinner mer på å stå sammen enn det at alle skal stå på hver sin haug og slå seg selv på brystet.