Jeg er fortsatt i Live

Så begynner det drastisk å nærme seg slutten på året da, og jeg jeg vet ikke hva man skal si jeg, man har da lært noen ting i løpet av det året som har passert også ;)

Jeg håper da i det minste at jeg har blitt litt flinkere i løpet av det siste året.

Så var det det med fremtiden da, jeg har tenkt litt på det i de siste dagene. Ikke det at det har vært noe fantastisk og at jeg har lagt planer for fremtiden, for de som kjenner meg vet sikkert at akkurat det med planer er noe jeg er elendig på, men jeg har sett litt på hva det er jeg har lyst til å drive med framover, for hva er egentlig det?

Enn så lenge er det i det minste å komme seg igjennom også neste året med japansk, det føles alt for tidlig å hoppe av enda, så jeg tar nok neste året i japan som jeg har planlagt, ikke det at jeg er lei eller noe, men det er vist noen som lurer på å ikke ta neste året, siden det ikke er nødvendig for å få graden, men det er jo ikke noe morro å ha japansken sånn halvferdig heller.

Så etter det, hva gjør jeg? hmm, jeg må i det minste komme meg igjennom exphil og exfac for å få graden min, men jeg har også veldig lyst til å starte på kinesisk og lære meg litt av det også, ettersom jeg har lært mer japansk så finner jeg ut mer og mer av asiatisk kultur noe som gjør at man blir nyskjerrig på nye ting og hva man vil lære seg.

Jeg har også lyst til å lære meg litt koreansk, men det spørs om ikke det blir et hobbyprosjekt, det må man vel bare se hvordan det går med tiden med.

Så kommer det store spørsmålet, hva er det en kan gjøre med det? For å være ærlig, jeg aner ikke, man kan jo sikkert kombinere med noe økonomi eller noe, men det er bare det at jeg har egentlig ikke så mye interresse for det, ihvertfall sånn som det er nå er det i grunnen bare språkene jeg har noe særlig interesse for.

Men man får vel bare ikke ta sorgene på forskudd og se hvordan det går, eller hva?

God jul alle sammen :)

Jeg ønsker alle en god jul :) Håper dere har det flott :)

Det blir nok ikke så mye til julegreier for min del i år, i og med at det ikke er noe særlig mye arrangert, noen har stukket ut for å drikke, men jeg tror at humøret mitt ikke er det beste for drikking for tida, så jeg sa takk til det.

Men Øystein, Hans og jeg har akkurat vært og spist et større måltid, også blir det nok til at vi samles her og ser på litt standup og kansje spiller litt psp (Dissidia er morro, morro å kunne spille spill lenge før de kommer ut i vesten :)). Så blir det nok en helt grei julekveld allikevel.
I og med at man ikke har så mye julestemning, så blir det ikke til at man savner det noe særlig allikevel :)

Så God Jul alle sammen :) Ha det skikkelig ålreit og kos dere :)
*Deler ut juleklemmer til alle som vil ha ;)*

Mobiltelefon

Tenkte at jeg skulle skrive litt om mobiltelefoner her i japan jeg, siden det sikkert er et interresant emne for en del folk ;) Over ser du et flott bilde av min telefon, en klappfon, som nesten alle her i japan. Jeg vet ikke hvorfor, men man ser nesten aldri skyve eller "vanlige" mobiltelefoner her, her er det klappfon for alle pengene.

Telefonen min er en sony ericcson, men jeg tror ikke det er modell som blir solgt utenfor japan.

Noe man også legger merke til når man kommer hit er det at alle har "pynt" hengende på telefonene sine, det er alt fra en liten figur, til store bamser og alt annet rart, jeg har gått for en litt mer minimalistisk stil med 糸色先生 (itoshiki sensei) og 小森ちゃん(komori chan) begge fra さよなら絶望先生 (sayounara zetsubou sensei).
Enn så lenge kansje bare en litt overdreven versjon av trendene hjemme tenker du kansje, men så er det det da, at dette er ikke noe bare ungdommer har, det er alt fra buisniessmenn til gamle koner, og politikere, alle har dem, ganske så søtt egentlig ;)

Så litt om hvordan man skriver meldinger med telefonen, for det er kansje mulig at du tenker, hvordan i alle dager kan man skrive noe sånt som "宿題頑張ってね" (shukudai ganbatte ne) lykke til med leksene, med så få knapper ( i det minste var det det jeg tenkte med en gang).
Om du ser på knappene så er de ganske like de norske, med romanske bokstaver og tall på, men de har også noen hiragana (あ、か、さ、た、な、は、ま、や、ら、わをん) på tallknappene.
dette er alle "a-hiraganaer" og uttales (a, ka, sa, ta, na, ha, ma, ya, ra, wa wo n).
for å få de andre lydene som starter med samme konsonant trykker man flere ganger på den, vil man for eksempel skrive つ (tsu) trykker man tre ganger på た-knappen (4).

Siden alle ordene man skriver med kanji også kan skrives med bare hiragana, så starter vi på toppen med 宿題 (shukudai) som man også kan skrive しゅくだい så man starter med å trykke på さ-knappen (3) til man får fram し så trykker man på や-knappen til man får ゆ, men siden det er en liten ゆ vi vil ha trykker vi på 小文字-knappen (komoji "liten bokstav" *) og vi får en liten yu... Nå høres kansje dette tungvindt ut, å stave ut hele ordet, og det syntes japanerene også, så det dukker opp en meny med forslag på ord som det er mulig å skrive, så først når man trykker し ord som begynner med shi, om man ikke finner det man lete etter, fortsetter man å skrive og får ord som begynner med しゅ(shu), der fant vi 宿題 så da velger man det og er på veg.

Men telefonen er smart, og den lærer seg etter hvert hvilke ord som man pleier å skrive etter hverandre, siden jeg forholdsvis ofte skriver 頑張って etter 宿題 så er allerede denne i lista, uten at jeg behøver begynne på det en gang, og ね følger etter det i boksen, så forholdsvis ofte kan man bare starte å skrive det første ordet, og så velge ord som man pleier å skrive etter det, sånn at man bare bruker stavemåten å skrive på når man dytter inn et nytt ord.
Ganske smart, eller hva? ;)

PS: kommentarer er veldig ålreit å få :)

Japansk og sanger

Så jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om japansk og musikk i dag, så nå setter jeg i gang igjen med bare noen tilfeldige tanker rundt språket, så hvis det ikke er din kopp med te, så er det kansje best å stå over, men jeg synes i det minste at det er veldig interresant.

Japansk er et veldig fleksibelt språk, det har mange ord som man kan si i en setning, men man behøver ikke, for eksempel så er pronomen, sånt som du og jeg og alt sånn ikke noe man trenger i en japansk setning, det høres kunstig ut om man legger inn et pronomen når det ikke er ny informasjon som kommer, litt vel smør på flesk, men når man skriver en sangtekst så er man alltid litt friere her, så her er en fin plass å få inn et par stavelser ekstra, eller droppe noen.

En annen ting er det at lydsystemet er ganske fleksibelt, man har for eksempel ordet litt/noe 少し som kan uttalles skosh som det kan gjøres når man prater, kan forlenges til skoshi om man vil ha to stavelser, og det er også en grei mulighet for å uttalle alle stavelsene fullt, så man får sukoshi og man har tre. Dette gjelder ikke bare på noen få ord men mer eller mindre alle ord har en eller flere varianter av uttalle som resulterer i forskjellige stavelsesmønstre.

Så, om man går over på høflighetsformer, så er det vel for det meste sanger som går i normalt uformell japansk, som har ganske mange korte ord, men jeg har også sett sanger som inneholder en del formell japansk også, og da blir det en hel del mer lengre ord, som et lite eksempel kan man ta ordet for må prate (om dette er en kjærlighetssang kan man som jeg skrev i første puktet droppe vi eller jeg her, om det kommer naturlig ut av konteksten) som i uformell japansk er 話さなきゃ (hanasanakya) men som i mer formell japansk er 話さなければなりません (hanasanakerebanaranai) noe som jo er en forholdsvis stor forskjell. Når jeg tenker over det er kansje dette med høflighetsnivåer noe folk har lyst til å høre om, om det er stemning for det er det bare å legge inn en kommentar ;)

Og enda en kjekk ting er det at japansk ikke har forskjell på entall og flertall, så derfor kan man for eksempel rime blomster på hylle om man vil, noe som jo frigjør en litt fra den tingen å tenke på når man skriver.

Det er sikkert mer også, men med tanke på at folk skal lese dette også, så tror jeg at jeg runder av her, noen som har noen synspunkter på denne typen litt "tørrere" poster, så er det bare å legge inn en kommentar, de er ganske lette å skrive, siden det jo er ting som interreserer meg.

Blir som alltid veldig glad for å få kommentarer, og som vanlig, det er ikke noen registrering eller noe om du ikke vil, bare klikk på anonymknappen, er ålreit om du legger igjen et navn det er mulig å gjenkjenne deg på da men ;)

Og store takk til de som har kommentert, det lyser virkelig litt opp i hverdagen å få noen få ord ;) jeg er takknemlig for hver eneste en av dem :)

Grønn te

Tenkte jeg skulle skrive litt om grønn te jeg i dag, ikke den varme varianten, men den kalde. Jeg har lenge sett at japanere ofte har bært rundt på disse flaskene, og det virker som det alltid er noe i det at det kansje er bra, i tillegg har jeg vært litt vel hard på kaffen, i tillegg til at jeg har drukket noe brus (Light, men allikevel). Så da tenkte jeg at te kunne være en god erstatning.

Flasken ser jo ganske bra ut da, som du ser, og med ordet grønn te (お茶) godt plassert på framsiden, ikke noe tvil om hva det er man får nei.

I begynnelsen var jeg ikke så begeistret for smaken, syntes det smakte mest gras egentlig, men akkurat som med kaffen var det bare en tilvendingssmak, nå liker jeg teen veldig godt, og bortsett fra vann har den nå blitt min favoritt, ikke minst fordi den er sunn, så jeg kan drikke en med god samvittighet ;)

Så var stresset over, for denne gang.

Ah nå har jeg hatt noen stressende dager, på søndag var det japansk språkferdighetsprøven, vi måtte stå tidlig opp og hoppe på de riktige togene til riktig tid, noe som ikke alltid er like enkelt som det høres ut til, ihvertfall ikke når systemet er så stort og ukjent som det det er her, men vi klarte det bra, og vi kom oss nå igjennom testen. Vi har ikke fått resultatet enda, men det forundrer meg veldig om jeg stryker på den, siden jeg synes at brorparten av oppgavene var veldig enkel.
Det eneste som gjorde at prøven ble en prøvelse var det at fyren bak meg tydligvis ikke hadde sjangs på å klare å lese inni seg, så de 2 timene vi brukte på å lese og skrive ble en utfordring for ikke å reise seg og rope for å få ham til å holde kjeft :P

Så når den prøven var ferdig så hadde vi jo i dag den største prøva vi har hatt i japansken enn så lenge, en 3 kapitlers prøve, så gårsdagen gikk med til å lese.
Men nå er det endelig sånn at man kan sette seg litt i hvilemodus, ihvertfall til denne uka er over.
Så skal jeg prøve å få skrevet en post eller to med litt mer interresante greier litt senere denne uka :)

お疲れさま

I morgen skal jeg testes

I morra er det tid for Japansk språkferdighetstest nivå 3, så i dag blir det ikke de helt store utskeielsene, hadde du sett meg de siste dagene hadde du sikkert sett meg sånn som bildet over, mens jeg lurte på et eller annet ord jeg ikke helt husket. I dag kom jeg meg endelig igjennom alle glosene til prøven, så om jeg ikke kan alle ordene, så har jeg ihvertfall sett dem, så jeg har en liten anelse om hva det kan være.

Jeg tror ikke det blir så alt for mye mer lesing på meg i dag egentlig, det kan hende at jeg setter meg ned og leser litt her og der, men siden jeg enda har hatt til gode å stryke på en av øvelsesprøvene, så har jeg egentlig tro på at det ikke kan være så alt for vanskelig i forhold til det nivået vi ligger på til nå.

Ellers har jeg følt meg litt asosial i det siste, vet ikke hvorfor, men har syntes det har vært stressende med andre folk, er sikkert også litt fordi jeg begynner å gå litt lei av rutinene, så det er en god ting med prøva, det blir noe annet å se og noe litt annet som hender. Men den gjør også uka lang, så noe som sikkert kommer til å hjelpe på en hel masse mer er ferien som ligger og glimter der i det fjerne :) Det blir godt å få litt variasjon inn i hverdagen, så man slipper å høre om amerikanske utvekslingsstudenter, kjenner at jeg har lagt meg til enda mer antiamerikanske tanker nå, og jeg tror faktisk læreboka har hatt en del av æren for det, med all sin brunnesing av amerikanere :P

Jaja så det er det, blir godt å bli ferdig med det lille stressmomente som en har hatt hengende over seg en stund nå, så får jeg gå tilbake til lørdagsslakkinga ;)

Dagligvarebutikk

En ting som er ganske forskjellig her i forhold til hjemme i Norge, er dagligvarebutikker, man får kjøpt mye det samme, men her stopper mange av likhetene.

Japanske dagligvarebutikker har musikk, så man blir gående og nynne litt for seg selv, selv om det stort sett er "heismusikk" så er det noen som setter seg på hjernen, og blir der.

Jusco, vårt lokale supermarked er basert på to farger, rosa og turkis, for å illustrere har jeg her et bilde jeg snek meg til å ta her om dagen.

Vakkert. ehhh...

Du ser sikkert også en del andre ting her som er spesielt.
Kurver, de grønne plastkurvene er det du har å ha ting i, handlekurvene er som du ser bare et flyttbart stativ der du kan ha en (eller to) turkise kurver oppi, siden de for det meste er i vegen pleier jeg bare å unngå dem og bære kurven i hendene.
Det ser ikke ut som om japanerene handler så mye om gangen, så det spørs vel om det heller blir flere mindre turer på de fleste, dette går nok veldig greit, i og med at butikken er åpen til 24 hver dag (også søndag) så det er ikke noe behov for panikkhandling.

En annen ting er det at man ikke har rullebånd som man må legge tingene på, man bare setter fra seg kurven på den ene siden av kassa, så tar personen i kassa og flytter dem over i en kurv på andre siden, pakker inn noe av maten litt mer, gir deg spiseredskap (pinner skje) om du har noe som krever det, og sorter maten sånn at like ting kommer på samme sted.

Når man er ferdig med å betale så tar man med seg den nypakkede kurven over på bordene som du ser nærmest i bildet, og pakker ned tingene sine i poser, man har både ekstraposer, teip og pakkebånd om man har lyst til å gjøre seg virkelig flid med pakkingen.

En annen ting som skjer i japanske butikker (ikke bare matbutikker men også andre butikker og resturanger) er at når du treffer på noen som jobber i butikken setter de i med et いらっしゃいませ　(irasshaimase) som bokstavelig betyr "velkommen tilbake til butikken ærede kunde" men brukes som en vanlig hilsen på kunder, for i japan er kundene noen som man må være sitt hyggeligste mot.
De første gangene man var i butikken var det ganske skummelt når det kom folk som jobbet i butikken og jogget forbi på veg for å rette på noen varer og ropte irasshaimaseeeeeeee av sine lungers fulle kraft når han var på veg forbi meg.





Når vi var på すき家 (sukiya) her om dagen så rakk jeg å knipse et bilde av denne menyen, der du kan se at de selger brus med kremtopping, veeeeel, det er ikke akkurat noe som frister så veldig for min del ihvertfall, selv om det ikke er mer enn 150 yen for et medium beger :P