lørdag 25. juli 2009

10 dager vekk

Jeg drar til Østerriket i 10 dager nå, og jeg vil ikke være på nett, men kose meg storvegs ;) Så, sorry for ubeleiligheten, jeg skal ikke late som om jeg bryr meg :P

torsdag 23. juli 2009

Videospillmusik

Jeg hørte på en gammel episode av retronauts på jobben her om dagen og de pratet om videospillmusikk og jeg kom til å tenke på hvor bra mye av den gamle videospillmusikken egentlig er. Det er noe med begrensingene ved de gamle lydchippene, og lagringsplass, som gjør videospillmusikken spesiell, og det at de ofte er laget for tider da man skal kose seg, så er det ofte glade melodier. Virkelig noe jeg liker.

Tenkte jeg i denne posten bare skulle legge ut noen eksempler på videospillmusikk som jeg liker, så kan du bare kose deg med det :)

Hornet dance - Megaman 9


Condemned tower - Castlevania


Battle theme - Lufia II


Green hill zone - Sonic the hedgehog


Pokey means buisness - Earthbound

mandag 20. juli 2009

Kopibeskyttelse


Jeg tenkte at jeg skulle snakke litt om kopisperrer i dag. Noe som jeg tror verden hadde blitt bedre uten. Og hvorfor synes jeg det? Mener jeg at folk ikke skal få betalt for hva de produserer? Vel heng på, og se hvordan det går.

Det første problemet med kopisperrer er det at man ikke kan bruke det man har kjøpt til det man vil, om man har kjøpt en film man liker godt, og vil ha den over på den bærbare videospilleren sin, vel synd for deg, du må hoppe igjennnom en masse sperrer for å få til dette. Vil du bruke et annet program, eller en annen spiller for å spille av musikken du har kjøpt? Synd for deg, for sperren er der.
Vil du spille spillet du akkurat har kjøpt deg, men er ikke koblet opp mot nettet? Synd for deg.

Du begynner kansje å se mønsteret her, amerikanske advokater har gitt kopisperrer et nytt navn, og det heter nå det langt mindre skremmende "Digital rights management" ofte forkorta drm. Men dette navnskiftet gjør omtrent like mye for dette fenomenet som fåreklæra gjorde for ulven. Så kort og godt, samma skiten, ny innpakning.

Kopisperrer er også ikke effektive, om man legger kopisperrer på et spill, eller på musikk, så er det gode gamle Ola Nordmann som sitter igjen med skjegget fullt av postkasser. For mens de som kopierer spill og legger dem ut på nettet knekker koden ofte i løpet av dager, så må stakkars Ola slite med et produkt som han ikke kan bruke like fritt som det han ønsker.

Men hvordan kan man så sikre seg for at folk kopierer det som man har arbeidet hardt med å lage, men som man ikke kopibeskytter? Vel én ting er det å være den beste tilbyderen av sitt produkt, hvis en har valget mellom å surfe igjennom masse ganske skumle nettsider, og er i fare for virus og filer av dårlig kvalitet, eller å kjøpe dem raskt og billig i en nettbutikk.
En annen ting er rett og slett det å oppfordre folk til å betale, for at du skal kunne fortsette å gjøre det du driver med, og sånn at folka kan få mer, for det er nå sånn at om det er noe folk liker, så er de også villige til å betale for å få mer av det.

Så det som står klarest for meg ihvertfall er det at kopisperrer ikke egentlig har noen gode sider, siden de hindrer de som holder seg på rett side av loven, mens de som har olme hensikter ikke blir mer enn litt forsinket. Så hvorfor gjøre livet surt for de som faktisk er lovlydige?

lørdag 18. juli 2009

I love traffic

Har du noen gang ønsket å jobbe som et traffikklys? Vel, det er vel lite sannsynlig, det er det få av oss som egentlig vil, men du har vel som alle andre som er ute og kjører irritert deg over røde lys, som ser ut til å hope seg opp hele tida.

Jeg fant et artig lite flashspill som går på taiming og traffikklys, der du taimer trafikklysene, sånn at biler trygt passerer uten å kræsje. Spillet treffer vansklighetsgrad og lenge perfekt for meg, så det er bra for en liten 10 minutter med moro.

Så kos deg med I love traffic

fredag 17. juli 2009

Rrootage

Rrootage er et vertikalt skytespill i kulehelvete/kulegardin/danmaku sjangeren, for de uinvidde er det en sjanger der man er et lite skip, som bare har en liten boks som er sårbar, men som også kjemper mot fiender som skyter ut tonnevis, virkelig tonnevis med kuler som man må styre unna, og med tonnevis mener jeg virkelig mange, det er ikke uvanelig med 2-300 kuler på skjermen på samme tid.

I rrootage så er det 4 forskjellige spillemodi, hver med omtrent 40 nivåer, så her er det masse å holde på med. Og selv om det kan se hektisk ut, så er det faktisk ganske avslappende å kikke på kulemønstrene, vike unna ting som kan skade deg, og fullføre nivåer.

Som det meste av det jeg skriver om her på bloggen, så er rrotage også fri/gratis programvare, så det koster ikke noe å teste ut. Håper det faller i smak.

torsdag 16. juli 2009

Read the kanji


Når man studerer japansk er det noen ting som man må lære seg, og noe av dette er vokabular. Nå er det ikke det samme å lære vokabular i japansk som det det er i noe vanlig vestlig språk, greia er den at i tillegg til bare uttalen, så er det stavemåte i hiragana, og kanji, som man må få inn, og da er det kjekt å få litt hjelp for å sette i gang de små grå.

Her kommer read the kanji inn i bildet, det er et flashkortsystem som er ordnet etter leitnersystemet, som er en metode for å få drillet inn gloser, og enn så lenge så har jeg veldig gode erfaringer med det. Noe annet som er fint er det at den har masser av statistikk og ting, sånn at dersom man, som meg liker sånt godt, har lyst til å kikke på det kan man det.

read the kanji er helt gratis, og er til stor hjelp for meg. Så dersom du også vil lære noen, så er ikke dette noe dårlig sted å sjekke innom.

onsdag 15. juli 2009

Musikk fra et tre

Stumble upon er morro, fant nettopp denne kule videoen med en mann som lager musikk med et tre, uten noen synther eller noe, bare ved hjelp av treet og noen diverse mikrofoner, er rett og slett noe du burde se :)

Diego Stocco - Music From A Tree from Diego Stocco on Vimeo.

Shareserien

Jeg har nevnt shareserien før, men jeg har aldri skrevet noe særlig om den, så jeg tenkte at jeg skulle ta tiden til å skrive litt om den, siden det virkelig er en bokserie som jeg har sansen for. Bare det at jeg nå er på den tredje gjennomhøringen burde si noe. Ja, du leste riktig, gjennomhøring, boken er noe som kalles en podiobok, noe som rett og slett er en bok som bare finnes i lydformat (enn så lenge). Og det beste av alt, det vil ikke koste deg noe å laste den ned, så det er ingen unnskyldning for å ikke teste den ut.

Så nå som jeg har gitt den en sterk anbefaling, så burde jeg kansje skrive litt om den, for å se om jeg klarer å få deg til å få lyst til å teste den ut.
Bokas hovedperson er Ishmael Horatio Wang (Ish), en ung gutt som mister moren sin på en planet eid av et firma, og ikke har noe annet valg enn å ta seg en jobb på et fraktskip. Historien utfolder seg herfra, og man ser at Ish skaffer seg venner og jobber seg oppover i systemet.

Bokserien tar for det meste for seg dagligdagse hendelser på fraktskipet, og det er ikke mye action i historien, men allikevel så er det et driv, og beskrivelsene av ting steder og situasjoner er noe av det som virkelig får denne serien til å skinne. Det er kansje også dette som gjør at jeg liker den så mye som jeg gjør, mange ganger synes jeg at bøkene er best i oppbygningsfasen, og det er noe med å se noen vokse opp, lære nye ting og komme seg opp og fram i livet som er veldig fint.

Noe annet jeg liker med serien er det at det er en lett og lys framtid vi ser, ikke noen mørk og fjern fremtid som er vanskelig å tenke seg her man sitter, men et varmt og positivt univers, med interresante personer og steder. Men nå må du unnskylde meg, jeg får sette meg ned og høre videre på min tredje gjennomhøring :)

tirsdag 14. juli 2009

Irland har fått blasfemilovgivning

Irland, vår "nabo" i vest har fått blasfemirådgivning, der offentlig ytring av blasfemi kan straffes med bøter på opptil 226 000 kr (€25 000). Og jeg spør meg selv, hva er det de prøver å oppnå med dette?

Blasfemi er noe jeg ser på som en menneskerett, det er jo rett og slett ikke annet enn å uttrykke en mening som ikke er så populær, en frihet til å kunne tenke og si det man vil. Er det virkelig rett å ha lover mot tanker? Jeg mener det er noe av det som gjør at vi er dem vi er, hva blir det neste? Å sette in en lov mot folk som sier noe imot ketchup?

Nei, la oss heller få være fri, la oss få lov til å tro hva vi vil, og også kritisere hva vi vil, for hvordan kan vi si at noe er verdt å ha, dersom det ikke tåler kritikk, hva for en svak gud er det her vi snakker om, som vi må beskytte med lover?

søndag 12. juli 2009

Apple


Vel, dette kommer kansje til å bli en kontroversiell post, men men, vi lever vel litt for det også. Tenkte at jeg skulle skrive ned noen tanker om apple, og deres kunder.

Vel for å starte det hele, ja, apples produkter har bra design, det skal jeg inrømme med en gang, men så mye mer, tror jeg ikke at jeg kan gi dem, først av alt, se på prisene, for det samme som du må betale for noe som har det lille sølveplet på det kan jeg kjøpe minst 3 eller 4 likeverdige produkter, det stemmer at det ikke er det samme designet, men hvem bryr seg om sånt, om du ikke er klæsse, men da er du alt en tapt sjel.

Folk sier at appleprodukter er brukervennlige, og at apples produkter "bare funker" Vel, brukervennlig, det er ikke et ord jeg ville brukt om apple, idiotvennlige ville vært hva jeg ville brukt, ting er lette å gjøre, hvis du er ok med å gjøre ting på apples måte. Dersom du for eksempel vil ha maskinen din til å se ut som du vil, tilpasse den til deg selv, så er du med en gang inn i en større gråsone. Og "apple bare virker" Dette er også til en viss grad sant, de virker, men dette er fordi apples produkter blir kjørt i et lukket system, med apple fra prossesoren og opp til webcam og mp3spillere/telefon.

Microsoft får ofte pepper for å stenge ting ute, for å være lukket, men det er ingenting imot hva apple er, du kan kjøre windows på en hvilken som helst maskin du vil, og de vil bare være fornøyd, installér apples osx på en maskin og selg den, og du vil få apples kobbel med advokater på nakken. Å kjøpe seg en apple maskin og du har praktisk talt stengt deg selv inne i en celle, frivillig betalt blodpris for å stenge deg selv inne, og det er kansje derfor applefansen forsvarer seg så innbitt. (Stockholmsyndromet noen?)

Og så over på det som jeg liker minst av alt med apple, kundene, en større gjeng med folk som er totalt hjernevasket skal du lete lenge etter, til og med i linuxkretser, som jeg har hatt en god del kontakt med, siden jeg har vært linuxbruker i 4 år nå, så har jeg aldri sett så mye hat for andre operativsystemer som det jeg får fra applebrukere, og jeg er sikker på at noen vil vise sitt sanne ansikt når jeg har skrevet denne posten også. Applebrukere er så innbitte, så påståelige at det er lett å sammenligne dem med religiøse fanatikere.

Nei, takke seg til friheten man har ved å bruke et operativsystem som er fritt, selv om jeg noen ganger beveger meg inn i den kommersielle verdenen og windows om jeg får lyst til å spille noen spill som ikke enda er støttet av linux :)

onsdag 8. juli 2009

Retrospill

Det ser ut til at spillprodusenter for tida konsentrerer seg mer og mer på å få spillene sine til å være mest teknisk avanserte, med fantastisk grafikk, og mest mulig effekter. Det som jeg ofte føler at blir glemt er ofte spillbarheten, noen ganger er enkel 2Dgrafikk bedre for et spill, enn noe råflott 3D, i og med at det er lettere å kontrollere, samt at produsenten kan fokusere på det som betyr mere enn grafikken for hvor mye en vil like spillet, nemlig spillbarheten.

Nå sier jeg ikke at alle nye spill er noe som vi skal se bort i fra, det hender det at man finner noen nye spill som rett og slett er en masse morro, og noen ganger så er det også herlig å kikke på all den fine grafikken, men samtidig så jobber ikke fantasien like mye som det den pleide før.

Dette er noen av grunnene til at jeg virkelig liker noe av det som blir gjort på Nintendo DS fronten, her er det en masse spill som spilles som gode gamle klassikere, og siden det ikke er så mye arbeid som kan gjøres med grafikken, så mener jeg i det minste at spillbarheten ofte kommer mer i fokus.

Det er en mulighet for at dette mye skyldes nostalgi, og "alt var bedre før"-mentalitet på min side, men jeg mener det at om du ikke har prøvd noen eldre klassikere, så skader det ikke å prøve, det er ikke alltid at fantastisk teknologi og fænsi grafikk fører til et bedre spill.

Dersom du har lyst til å teste ut noen gamle spill kan jeg anbefale deg å ta en liten tur innom http://www.romulation.net her kan du få tak i alt du trenger for å kose deg med noen gamle klassikere :)

tirsdag 7. juli 2009

Sandwich pistasj

Så har det blitt sommer igjen, og det betyr at nye istyper er ute i butikken, vanlivis så synes jeg det ikke er så mange nykommere som er så veldig gode, og holder meg til gode gamle klassikere, men i år har det kommet en is som jeg virkelig har fått sansen for. Av tittelen og bildet kommer det sikkert ikke som noen overraskelse at dette er sandwich pistasj.

Jeg har alltid likt sandwich og syntes at det er en knall is, men vanilje har aldri vært favoritten, jeg har alltid vært svak for pistasjis. Så her har vi en kombo som for meg er mer eller mindre uimotståelig. Så etter at jeg har smakt denne, så er det den jeg har kjøpt, og ikke noen andre.

Min oppfordring er smak, det er absolutt verdt det, det er en ganske enkel is, ikke noen kompliserte greier her, men det er også noe av dette som gjør at den er så god. La oss bare håpe at det er noen andre også som er enige i dette, sånn at det ikke skjer det samme med denne isen som med pistasjkronen, en av mine andre favoritter, som nå er særs vanskelig, om ikke umulig å få tak i.

Så løp og kjøp, sånn at vi kan kose oss med denne isen i fremtiden også! :)